About me

Age: 23 years old
From: Bergen, Norway
Interests: Photography, healthy lifestyle, travelling
Work: Photographer

+ Read more...
+ Add me as a friend on blogg.no

Contact me

E-mail: veas_93@hotmail.com

Tanker & Meninger

Retusj av virkeligheten

Da jeg så bildet under på facebook tenkte jeg med en gang på hvor mye vi faktisk jukser med utseende vårt. Og jeg liker det. Jeg liker sminke, klær og foto. Det jeg nå vil diskutere og forklare er hvorfor alle er så for sminke, men så imot retusjering av mennesker. 

Jeg synes det går greit å retusjere bilder av mennesker om de synes det er ok, og nå skal du få vite hvorfor.

Vi "jukser" så mye med utseende fra før av at det faktisk har blitt sannheten. Eller hva er egentlig sannheten? Med etter uten sminke? Med klær som får deg til å se tykk eller tynn ut? Fra hva vinkel, med hva objektiv og med hva lyssetting? Om morningen da du både er lengre og tynnere eller rett etter et stort måltid? Når du er veltrent eller ute av trening? Jeg kan få magen min til å se både gravid og veltrent ut. Nå kan du bare lure på hva som egentlig er sannheten. Sannheten er at vi i stor grad kan forme oss slik vi vil. 

Derfor synes jeg det er greit at det går an å gjøre det samme i photoshop som det vi kunne gjort med en person før bildene. 

Alle ser forskjellig, så etter min mening er både alt og ingenting sannheten. Spørs øyet som ser. 




Å donere organer

Er du villig til å gi fra deg noen av organene dine, for å redde andre, hvis du selv dør i en bilulykke? Dette er et spørsmål som kan være litt vanskelig å ta stilling til. Du trenger organene dine for å leve, men når du dør; trenger du de egentlig da?

Hvis jeg dør i en ullykke og har mulighet for å gi fra meg de friske organene mine, er jeg villig til det. Da kan en annen som ellers ville dødd, fått leve pga mine organer. Det er ganske kult å tenke på. Jeg trenger ikke organene mine når jeg er død. Kroppen min skal rotne uansett. Sjelen min derimot tror jeg drar opp til Gud, og den kan ingen ta fra meg.

Hvis du tror på å bli gjenfødt på jorden skjønner jeg at du har et problem med å donere organer. Å leve et liv nr 2 uten et hjerte kan ikke være så kjærlighetsfullt. Kanskje du blir en stein som bare sitter der å slappe av. haha, neida, nå skal jeg ikke tulle mer.

Vi er egentlig litt egoistiske. "Det er mine organer, og de vil jeg ha selv! Død eller levende, det spiller ingen rolle. De er mine." Jeg har gått gjennom den tanken selv og skjønt hvor egoistisk tankegang vi har. Når jeg ikke trenger mine organer når jeg er død likevel, så ser jeg ikke noe negativt med å gi de til noen andre for å hjelpe.


Vanlige spørsmål hentet fra organdonasjon.no

Kan alle som dør, være donorer?
Det er kun personer som dør av hodeskader forårsaket av ulykker, blodpropp eller hjerneblødning som er aktuelle donorer.

Hvilke organer kan jeg gi bort og må jeg i tilfelle si ja til å gi bort alle disse organene?
Vi har syv organer vi kan gi bort; ett hjerte, to lunger, to nyrer, en lever og én bukspyttkjertel. Når du informerer dine nærmeste om din holdning til donasjon kan du også si fra hvilke organer du er villig til å gi bort.




Hva er ditt forhold til organdonasjon?

Skjønnhetsidealets positive sider




Det snakkes stadig om den negative virkningen bilder av veltrente og tynne kropper i magasiner påvirker mennesker. Selv mener jeg at fokuset på dette skjønnhetsidealet også har positive sider.

Store deler av Norges befolkning er i likhet med USA overvektige. Det er ikke sunt å være overvektig. Men hvem andre enn seg selv har de å skylde på? Er det rart kiloene bare går oppover når det blir normalt å spise muffins, kjeks og boller til lunsj? Og der sitter mange og dytter i seg enda et kakestykke mens de sutrer over drømmekroppen.

Ved å ha fokuset på en sunn og veltrent kropp får det mange til å begynne å tenke på kostholdet sitt. Dette fører til at det snakkes mye om hva som er sundt og ikke i tillegg til forskjellige treningsmetoder. En god livsstil skal inneholde sunn mat og aktivitet, og da mener jeg at det er bra at det blir mer fokus på det. Her kan skjønnhetsidealet være et mål som får folk til å forandre livsstilen sin til det positive.

 

Hva mener du om dette skjønnhetsidealet?

Krig mot egne

Hver dag blir vi pøst over med informasjon om hva som skjer i verden, diskusjoner om temaer med venner, følelser og diverse. Det meste av det vi hører, ser og snakker om tenker vi ikke så mye mer over. Derimot er det enkelte ting i livet som virkelig setter spor. Filmen "Hotel Rwanda" er en av disse.

Filmen "Hotel Rwanda (2004)" er basert på en sann historie om kampen mellom to folkegrupper i Rwanda som heter Hutu og Tutsi. Sivile blir dratt inn i en konflikt de helst ikke vil ha noe med å gjøre. De dreper hverandre på grunn av fortiden. Folket er delt opp i to grupper, og massakren har begynt. 1 million mennesker ligger døde og er strødd utover gatene etter bare 100 dager. Hovedpersonen i filmen, Paul, er hutu, og hans kone og hennes familie var tutsier. Han kunne berget seg selv, men valgte å gjøre alt han kunne for å berge familie og venner. Han kunne blitt drept.



Dette dramaet har blitt omformulert i drømmene mine opptill 3 ganger, i forskjellige settinger hvor jeg selv var involvert. Jeg er meg selv i drømmene og har både venner og familie i begge gruppene. Vi rømmer. Vi gjømmer oss. Vi flykter i håp om å ikke bli drept. Jeg ser folk blir drept rundt meg og prøver å løpe å gjømme meg mens noen prøver å finne oss. Bare for å drepe. Fordi jeg eller noen av de andre tilhører en annen gruppe. Hjertet banker og jeg lever i håp om at det snart skal ta slutt.

I denne konflikten i virkeligheten gikk landet til krig mot seg selv. En gruppe fra Rwanda gikk til angrep på en annen gruppe i Rwanda. De drepte helt uskyldige mennesker. Alt dette pga de ble delt opp i grupper av utseende, og ga den ene grupper fordeler. Det ble gjort nettopp fordi de skulle gå til krig mot hverandre, istedenfor å stå sammen mot å stå sterkt i mot et annet land. Hadde de bare greid å ordne konflikten uten drap.



Dette er en film som virkelig har gjort sterkt inntrykk på meg. Både den geniale, men forderdelige, ideen som står bak borgerkrigen, og selve krigen. Den er rett og slett helt forferdelig. Jeg klarer rett og slett ikke å beskrive helt skikkelig hvor mye denne filmen har gitt inntrykk på meg. Du kan lese mer om filmen her. Ellers anbefaler jeg deg å se filmen og tenke over den forferdelige situasjonen. Vær forberedt på at det kommer til å stikke litt. Desverre er det sannheten. Det har faktisk skjedd. Det finnes også personer i dag som lever i frykt om å bli drept av sitt eget folk. 

Vissheten om himmelen

Det er først når du ikke frykter å dø, du begynner å leve.



Jeg går ikke rundt å er redd for å dø. Den bekymringen har jeg heldigvis ikke. Jeg har troen på en himmel etter døden, hvor alt er godt. Før eller siden dør jeg uansett. Likevel vil jeg leve så lenge som mulig på denne jorden, selv om den er fullt av elendighet. Merkelig.

Å pynte seg mer enn bursdagsbarnet

"Jeg vil jo ikke pynte meg mer enn bursdagsbarnet." har jeg hørt opptill flere ganger. "Hvorfor det??" lurer jeg på.

Av en eller annen merkelig grunn har enkelte printet inn i hodet deres at det alltid er bursdagsbarnet som skal kle seg finest. Dette synes jeg er helt merkelig. Har han/hun sagt at du skal kle deg pent, så kle deg så fint du føler for. Uansett: Det må være pent. Ikke tenk på at du ikke skal være finere enn bursdagsbarnet. Bursdagsbarnet liker mest sannsynlig at andre rundt også er fint kledd. Det liker vertfall jeg. Så hva er egentlig grunnen til at noen lar være å pynte seg mye så mye for å ikke kle seg finere enn bursdagsbarnet? Ikke vet jeg. Det er ikke noe jeg tenker over når jeg skal i bursdagsbesøk vertfall. Jeg kler meg fint eller etter tema jeg.

Når jeg sier "Kle dere i fine kjoler eller dress", så mener jeg virkelig at dere skal pynte dere. Jeg mener ikke "Pynt dere fint, men ikke finere enn meg". Jeg gleder meg over å se folk kledd i fine klær rundt meg!



Hva tenker du om å ikke pynte seg mer enn bursdagsbarnet? 

Gatekunst mot abort

Jeg mener at abort er drap, uansett om barnet er 5 cm eller 30 cm. Synes det skulle vært strengere regler for å ta abort. Samfunnet i dag mener at når et barn ikke har utviklet seg såpass mye, så er det ikke et barn. Det er jeg uenig i. Alle har like stor rett til å leve, uansett hvor utviklet de er.

Dette er en skoleoppgave hvor vi skulle lage en sjablong/gatekunst med budskap. Jeg valgte å provosere litt og lage et bilde med et budskapet at abort er drap. Etter mye fram og tilbake fant jeg ut i går kveld hva jeg skulle lage, og nå i dag er den levert inn.


Hva er din mening om abort?

Take it easy, dude!

Dette innlegget kan inneholde støtende og stygge ord, og jeg ber om unnskyldning for dette.

"Du er så stygg!", "Din kuk!"  og "Jævli idiot"  er uttrykk som ofte blir brukt blant enkelte unge folk i dag. Jeg sitter og hører venner snakke drit rett opp i trynet til hverandre, og snakke stygt til andre folk de ikke engang kjenner. Hva er egentlig vitsen? Respekt? Jeg får ikke respekt for folk som ikke kan snakke fint til sine egne venner engang.

Så nedtrykkende! Så idiotisk! Så ufint! Hvorfor kan man bare ikke la være å bruke alle de verste ordene i dagligsnakket? Du trenger ikke å banne eller si stygge ord i hver eneste setning! Det er ord som man fint kan kutte ut, og si det du vil si på en litt finere måte.  Istedenfor å si "Flytt deg din jævla kuk" kan man spørre fint "Unnskyld, kan jeg komme forbi?". Verden blir så mye koseligere om man snakker fint til hverandre! Det må vel dere være enig med meg i?

Slutt å bruk slike stygge ord! Dere bare ødelegger hverandre. Skap heller en koselig atmosfære rundt deg.

Jeg vil sykemelde meg selv

Jeg sitter i klasserommet og skal skrive en norskoppgave som skal være ferdig til lunsj. Skriver et debattinnlegg om et debattinnlegg som heter "Jeg er et offer". Utmattelsen kommer mot meg, og en tåre kommer nesten fram. Gud, hjelp meg. Jeg skal komme meg gjennom dette også. Jeg ser for meg et bilde som jeg har sett før med en frosk som ligger halvveis nede i halsen på en fugl, men på grunn av at han holder hendene rundt halsen til fuglen, blir den ikke svelgt. Over står det "Don't ever give up".


Jeg må seriøst skjerpe meg. Det er ikke bra for meg å ha så mye bærende på meg. Jeg trenger meg tid til meg selv. Får si som en av en av de svenske hollywoodfruene "Jeg sluttet å jobbe fordi jeg ville ha mer tid til shopping, huset mitt og meg selv". Men jeg er ikke helt den jenten. Jeg vil gjøre alt på en gang. Dessverre er jeg så flink til å ta på meg oppgaver og finne på ting at jeg kanskje blir litt for sliten. Men nå har jeg bestemt meg; fram til sommeren skal jeg ikke ta på meg flere oppgaver enn de jeg allerede er innblandet i. Jeg skal vertfall prøve så godt jeg kan. Har nok å gjøre uansett.

Jeg vurderer å bare sykemelde meg selv og stoppe tiden en stund for å bli ferdig med alt sammen før jeg går videre.

Jenter er SÅÅÅ mye mer dramatiske enn gutter!

Yeah right! Alle jenter vet vel at dette ikke er sant?! Det ligger nok mye i det, for det finnes veldig mange dramaqueens der ute. Men så finnes det jammen mange dramakings også! Selv vil jeg si at vi er ganske like når det kommer til det punktet.

En kompis av meg hadde slått opp med kjæresten sin og en av kommentarene han skrev på facebook var følgende ?Jeg må være lei meg, for ellers tror folk at jeg er rundbrenner og dramaqueen?. Da tenkte jeg; DRAMAKING! Er han lei seg for å bevise at han ikke er rundbrenner? Ikke nok med det så er det flere kompiser som også har drama rundt seg hele tiden. De flørter med hverandres eksen i skjul, blir sammen og slår opp som bare det, diskuterer, krangler, blir uvenner, og det er ikke måte på. Så selv om kanskje guttene sier at jenter er mye mer dramatiske enn gutter, så er det nemlig ikke sant.

En gutt kan til og med være mer dramatisk enn en jente! Det er bare det at det alltid er jentene "som får skylden", og det er også der det er mest åpenlyst. Det finnes selvfølgelig mange dramatiske jenter også. Det varierer veldig fra person til person.

 

Hva tenker du om dette?
Er gutter og jenter ganske like når det kommer til drama?

 

Du er et forbilde!

Har du noengang tenkt på at du faktisk er et forbilde? Det kan være for småsøsken, venner, dine blogglesere eller tilfeldige du møter på gaten.

Alle har noe positivt med seg, og det er det som gjør at folk ser opp til deg. Det du må passe på er å være et så bra forbilde som mulig. Å få fram de gode i deg. Det positive. Hvem vil vel ikke være en person som folk ser opp til og beundrer?

Hvis du sliter kan du også være et forbilde. Folk kan se opp til deg og beundre at du er så sterk eller klarer å snakke ut om dine følelser. De kan også beundre deg for at du klarer å gå gjennom hverdagen likevel du kanskje har store depresjoner eller problemer hjemme. Tar du da selvmord, blir du ikke et så godt forbilde likevel. Men overlever du det dumme og kommer deg på beina igjen, er du et stort og bra forbilde for mange.

Å være et godt forbilde er også en viktig rolle som storesøster/storebror. Uten å egentlig tenke over det så ser lillesøskene dine opp til deg. Kanskje du har merket at de gjerne vil være som deg og er stolt hvis de får lov til å være med deg på ett eller annet? Det er da det er viktig å vise de en god vei å gå i livet, og hjelpe de, slik at de kanskje hjelper andre også. Jeg må si at det ikke alltid er like kjekt å måtte være den som tar ansvar og hjelper med alt mulig, men jeg føler jeg får igjen for det. Snille søsken, ivertfall innimellom. Og man bygger også bånd med søsken, og det bør helst være gode bånd. Hvorfor ikke bare bli venn med søskene dine først som sist. Søsken kommer til å være der uansett, og du må leve med de. Du velger ikke søsken slik som du kan velge venner.

Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal også du gjøre mot dem <3

Tumblr_l4x8bcfc4f1qcy2jio1_500_large
weheartit.com

Prøv å være et så godt forbilde som mulig! Det du gjør kommer andre til å ta nytte av, og sørg for at det er positivt.
Det gjenspeiler seg også i deg selv, og folk liker å være rundt deg fordi du er et godt menneske.

Den beste alderen

Hvis du kunne ha valgt en alder som du ville stoppet på, hva alder hadde du valgt da?

Ville du ha vært en liten baby som fikk all omsorg den trengte, en ungdom som utforsket livet, en voksen som jobber eller en pensjonist som får penger uten å gjøre noen ting?

3459263461_df2096d231_large
Bildet er hentet fra weheartit.com
Alle aldre har noe som er godt med seg, så egentlig så synes jeg det er veldig bra at jeg får oppleve alle sammen. Men skulle jeg ha valgt en alder tror jeg at jeg ville ha vært 23 år. Du er myndig og du kan gjøre det meste. Akkurat nå fortiden synes jeg vertfall det er kjipt at det er så mange ting man må være 18 år på. Nå tenker jeg på andre ting enn alkohol og slikt, som nok dere tror jeg tenkte på.
Den situasjonen du er i når du er 23 år har du også valgt ganske mye selv. Enten så studere du til noe du vil bli, eller kanskje du jobber? Eller bare tar et friår og reiser rundt i verden. Eller kanskje du har stiftet familie? Alt er liksom helt opp til deg selv og hva du vil gjøre! Selvfølgelig er det grenser, men det kommer det alltid til å være.
Alderen har heller ikke begynt å ta innpå når du er 23 år. Så rynker trenger du ikke å bekymre deg over så veldig mye enda. Livsstilen din har du alltid ansvar for selv, og det er stor sjanse for at du har flyttet hjemmefra og kan gjøre det du vil.   Det er heller ingen som forventer at du begynner å få barn enda. Når du er 23 år så kan du gjøre så mye forskjellig, og alt er liksom "normalt". Du har ikke så mange ting som folk forventer av deg, utenom at du klarer deg selv.
Når du er 23 år har du valgt det meste selv, og det livet du har nå er slik på grunn av valgene du har tatt. Ta gode valg. Nyt livet og ha det gøy.
Tumblr_l16vn1egy21qbcfq4o1_500_large
Bildet er herfra.


Hvis du kunne valgt en alder som du hadde stoppet på, hvor gammel ville du ha vært da?
hits